I denne veilederen omtales fire punkter som er viktig å huske på for gravplassmyndigheter som tilbyr gravstell som betalt tjeneste:

  • Skillet mellom rollen som tjenestetilbyder (selger) og offentlig gravplassmyndighet.
  • Andre tilbydere må få de samme arbeidsbetingelsene som gravplassmyndighetene.
  • Alle kostnader til gravstellet må regnes inn i prisen, slik at ikke offentlige midler brukes til å subsidiere tjenesten og dermed virke konkurransevridende.
  • Virksomheten på gravplassen omfattes av offentleglova, og andre kan få innsyn i dokumenter som ikke er omfattet av taushetsplikt.

Helt siden den nye gravplassloven trådte i kraft i 1997 har det vært vanlig for det lokale fellesrådet (gravplassmyndigheten) å tilby stell av private graver mot betaling. I mange år var det ingen andre aktører på dette markedet, og de fleste stelte gravene sine selv.

Med årene har flere aktører kommet på banen. Et søk i «gravstell» i Brønnøysundregistrene gir 77 treff. Noen av disse virksomhetene er veldig lokale, mens andre er store og dekker mange fylker.

To roller: Gravplassmyndighet og tjenestetilbyder

Det er viktig for fellesrådet (og kommunen der de er gravplassmyndighet) å skjelne mellom sine roller som gravplassmyndighet og tjenestetilbyder. Gravplassmyndigheten vedtar lokale forskrifter, og disse kan med fordel inneholde bestemmelser med rammer og kriterier for godkjenning av private aktører som ønsker å drive næring på gravplassen.

Samtidig er fellesrådet (eller kommunen) en aktør som stadig oftere konkurrerer i et marked med private tilbydere. Dette maner til nøyaktighet og forsiktighet. Ifølge kap. 7.6 i NOU 2014:2 Lik og likskap er det helt klart at det ikke er anledning til å bruke offentlige midler for å dekke slike tjenester. Derfor er det viktig at alle fellesråd og kommuner har et reflektert forhold til dette.

Samme arbeidsbetingelsene som gravplassmyndighetene

I tillegg er det viktig at fellesrådet/kommunen legger til rette for konkurranse på like vilkår også ved å gi de private aktørene samme mulighet som seg selv til å gjennomføre det praktiske arbeidet. Hvis det for eksempel er vanlig at blomster kjøres ut med bil inne på gravplassen eller at det må jobbes utenfor vanlig arbeidstid, må det legges til rette for at private aktører også får denne muligheten.

Kirkelig fellesråd skal ikke bruke festeregisteret for å markedsføre sine gravstelltjenester, da formålet med dette registeret med personopplysninger er knyttet til fellesrådets rolle som offentlig gravplassmyndighet. Dette registeret inneholder også informasjon som er unntatt offentlighet. Firmaer som ønsker å drive næringsvirksomhet på gravplassen må få tilgang til gravregisteret for å kunne planlegge sine tjenester, under forutsetning av at det ikke inneholder informasjon om festere eller annen personsensitiv informasjon.

Mange gravplasser har digitale kart tilgjengelig på nettet som dekker dette behovet. Hvis det ikke finnes digitale kart, kan gravstelleverandører som ber om det forvente å få en fil med informasjon om hvem som er gravlagt hvor (gravregister).

Alle kostnadene må dekkes

Alle daglige ledere eller de som er ansvarlig for gravplassvirksomheten må ha gjort gode undersøkelser i sitt regnskap for å forsikre seg om at prisen for gravstell ikke subsidieres av offentlige midler, men at alle kostnader dekkes av den prisen som er satt. Det er ikke noe krav om stor fortjeneste, men regnestykket må minimum vise til at alle kostnader dekkes.

Jord, blomster og plantekasser er selvfølgelige kostnadselementer som må regnes inn i salgsprisen, men det er viktig at man også regner inn andel av personalkostnad for både praktisk og administrativt arbeid. Bruk av virksomhetens maskiner må også være en del av regnestykket.

Ikke tillatt å subsidiere gravstellet

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som er regional gravplassmyndighet for hele landet har uttalt seg om temaet på sin egen fagside – gravplassveilder.no:

«Gravplassmyndigheten kan ikke nekte tillatelse til næringsvirksomhet fordi en ønsker å være alene om å tilby gravstell, og gravplassmyndigheten kan heller ikke utilbørlig utnytte en eventuell dominerende stilling i markedet for gravstell. Gravplassmyndigheten kan heller ikke subsidiere sin eventuelle næringsvirksomhet med offentlige midler som skal gå til drift av gravplass. Gravplassmyndigheten må ikke gi seg selv særfordeler sammenlignet med andre som driver næringsvirksomhet på gravplass – alle må behandles likt.»

Når man selger gravstell så er det konkurranseloven som gjelder, og her må alle aktører behandles likt (konkurranseloven § 11). Dette er særlig viktig når fellesrådet/kommunen selv er en aktør.

Omfattes av offentleglova

Fellesrådet som gravplassmyndighet er omfattet av offentleglova, og man må regne med å få innsynsbegjæringer knyttet til dette. Ofte kan det være snakk om innsyn i avlagt regnskap. Det er viktig å være klar over at i slike saker er det den lokale Statsforvalter som er klageorgan.

Alle som driver kommersiell virksomhet, kan bli innklaget til konkurransetilsynet og i de mest spesielle tilfellene, ESA (EFTAs overvåkningsorgan). Dette gjelder også for offentlige myndigheter. Dette er sikkerhetsventiler for å sikre at noen ikke utnytter sin dominerende stilling.

Det er viktig at fellesrådet (kommunen) er seg bevisst sin dominerende stilling og sørger for at offentlige midler ikke brukes for å subsidiere gravstell, men det er ikke noe i veien for at man kan tilby tjenester mot betaling på egne gravplasser.

Ill. foto. Carsten Furuseth