Hvordan saksbehandle utsettelse av gravleggingsfristen etter Gpl. §§ 10 og 12 – hva med offentlighet av slike søknader?

Fristen er 10 virkedager etter dødsfall for gravlegging, eller 10 virkedager etter dødsfall for innlevering av kiste til godkjent krematorium. Lovdata frist for gravlegging §12.

Det er unntak fra regelen om frist for gravlegging – Lovdata, unntak fra regelen om frist for gravlegging, §13

Her står det følgende:

Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene i § 10 første ledd og § 12 dersom det foreligger tungtveiende grunner for det.

Dersom vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det, skal gravplassmyndigheten forkorte fristene i § 10 første ledd og § 12.

Gravplassmyndighetens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke påklages.

Fra < Lovdata – gravplassloven>

I henhold til § 13 kan man altså både forlenge og forkorte fristen for gravlegging. Man kan tenke seg at luktproblematikk gjør at man krever en raskere gravlegging eller kremering.  

Er da skriftlige søknader og spørsmålet rundt forlengelse av gravleggingsfrister unntatt offentlighet?

Viktig å ta veiledningsplikten på alvor (Fvl. § 11).

Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om:

a.	gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og
b.	regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Fra < Lovdata – Forvaltningsloven – Kap III, Almindelige regler om saksbehandlingen>

Det bør fremkomme tydelig av søknaden eller veiledning til søknad om utsettelse av gravleggingsfrist hva som er det rettslige utgangspunktet, begrunnelsen for denne, vilkår for å få utsatt frist og gjerne litt forklaring/eksempler knyttet hva som menes med «tungtveiende grunner». 

Og her har vi dessverre ikke noen liste over tungtveiende grunner.

I Offentleglova § 13 står det:

Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

Fra < Lovdata – Offentleglova>

Og ifølge Forvaltningsloven § 13 står det:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1.	noens personlige forhold, eller
2.	tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Fra < Lovdata – Forvaltningsloven – Kap. III Almindelige regler om saksbehandling>

I Personopplysningsloven artikkel 9 står følgende:

Artikkel 9.Behandling av særlige kategorier av personopplysninger

1. Behandling av personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, er forbudt.

Fra < Lovdata – Personopplysningsloven – Artikkel 9>

En søknad om utsettelse av gravleggingsfristen vil i all sannsynlighet inneholde en del av slike personlige opplysninger som er nevnt over. Dette blir nok enda tydeligere der det praktiseres en litt strengere linje i forhold til når det foreligger «tungtveiende grunner». Her vil vi tenke det kan være mange grunner til at det er ønskelig med en utsettelse, og at dette ofte vil kunne være både sensitive og følelsesmessige grunner. Det er f.eks. ikke like stort behov for å unnta offentlighet der begrunnelsen for utsettelsen er at familiemedlemmer er på ferie i Spania. Det følger av kommentarer til gravplassloven at utvidelsen til 10 dager som kom i 2011 skulle tilsi mindre behov for å forlenge fristen ut over 10 dager. Rent juridisk er det verdt å merke seg at det skal ganske mye til før en kan si at det foreligger «tungtveiende grunner».

Konklusjon: Søknader om utsettelse av gravleggingsfrist vil kunne være unntatt offentlighet (Ofl. § 13) fordi den inneholder opplysninger om noens personlige forhold.

Dette er et enkeltvedtak og det skal grunngis (Fvl. § 24). Gravplassloven § 13 sier at enkeltvedtaket ikke kan påklages, og dermed kommer ikke Fvl. § 24 regler om klagefrist på 3 uker til anvendelse.

 Litt generelt om det å forhåndklassifisere dokumenter som unntatt offentlighet:

Det er verdt å merke seg følgende når det gjelder såkalt forhåndsklassifisering av dokumenter etter offentlighetsloven. Forhåndsklassifisering innebærer at man vurderer et saksdokument opp mot unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven, selv om det ikke er begjært innsyn i dokumentet, og lar forhåndsvurderingen komme til uttrykk på selve dokumentet e l og i journalen, f eks gjennom anmerkningen «u.off. jf § 5 annet ledd bokstav c» e l. Denne praksisen ønskes begrenset, og skal bare benyttes når det på forhånd er helt klart at det ikke vil være aktuelt å gi innsyn i det konkrete dokumentet. Dette vil typisk gjelde personalsaker som skal unntas offentlig. Den reelle vurderingen kommer først når det begjæres innsyn, og det er først da en tar stilling til om det skal unntas offentlighet.

En praksis ved på forhånd å bestemme at slike søknader alltid skal unntas offentlighet vil ikke være i samsvar med praksis slik den bl.a. er beskrevet i rundskriv G-69/98 Innskjerping av praktiseringen av offentlighetsloven. Det kan likevel sies noe om at slike søknader ofte vil unntas offentlighet.

 Håper dette utfyllende svaret hjelper dere et stykke på vei. Min erfaring som kirkeverge er at familien syns de har tungtveiende grunner, mens loven sier noe annet. Ofte ligger løsningen i et område mellom juss og skjønn. Derfor må hver sak behandles individuelt.