Gravlegging skal skje enten på offentlig gravplass eller gravplass anlagt av registrert trossamfunn eller ved at asken spres i naturen. Nærmeste etterlatte besørger gravferden og blir ansvarlig for graven.

Gravlegging i Norge skal normalt skje på offentlig gravplass eller på gravplass anlagt av et tros- eller livssynssamfunn (§ 1 i gravplassloven). Statsforvalteren kan gi tillatelse til å anlegge privat gravsted for askeurne eller til at asken spres for vinden.

Ved bruk av kiste skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal gravlegging skje senest 6 måneder etter dødsfallet.

Hvem kan feste?

Avdødes nærmeste etterlatte over 18 år har rett til å besørge gravferden og inngå avtale om feste av grav. Verbet «å feste» betyr «leie av jord eller tomt». Ordet «fester» brukes om den som «eier» graven.

Andre etterlatte har likevel mulighet til å skriftlig kreve at kommunen avgjør spørsmålet om hvem som skal ha ansvar for graven.
Det følger av forskriften til gravplassloven § 16 (2), at det er den som er ansvarlig for graven som har anledning til å feste graven når frigravsperioden er over. Det er kun én person som kan stå som fester av en grav.

Når kan det tas festeavgift?

I henhold til gravplasslovens § 6 har avdøde personer med bopel i kommunen på dødsfallstidspunktet rett til fri, tilvist grav på gravplass i kommunen. Det betyr at man ikke kan ta festeavgift for graven i fredningstiden for gravlegging i tilviste graver. Fredningstiden må i henhold til gravplasslovens § 8 være minimum 20 år. Den lokale gravplassmyndigheten skal utvide denne dersom 20 år ikke er nok til å sikre tilstrekkelig nedbrytning av levningene.
 
Etter fredningstiden har fellesrådet anledning til å ta festeavgift for graven, dersom den som er ansvarlig for graven ønsker å feste graven videre. Lokale regler om feste av grav må fremgå av fellesrådets gravplassvedtekter. Kirkelig fellesråd skal utstede festebrev og anmerke dette i gravregisteret.

Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Se gravplasslovens § 6, annet ledd. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav.

I henhold til forskrift til graplassloven § 17, kan man i forbindelse med dødsfall ta festeavgift for reservert grav ved siden av ny, fri grav. Det betyr at fester av et gravsted med to graver, kun betaler festeavgift for den reserverte graven i fredningstiden. Den første graven forblir fri grav i fredningsperioden. Fellesrådet kan fortsette å ta festeavgift for den reserverte graven når den tas i bruk.

Etter gjeldende regelverk kan fellesrådet fortsette å ta avgift etter ny gravlegging med mindre annet er bestemt gjennom lokalt regelverk. Eksempelvis er det mulig å legge inn 20 års avgiftsfrihet i forbindelse med gravlegging i reservert, festet grav.

Hvor lenge kan festet vare?

Det kan ikke avtales festeperiode for lengre enn 20 år, men ved festetidens utløp kan festet fornyes. Avgjørende for at festet kan fornyes er at fester har holdt graven i hevd og at en fornyelse ikke vil vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen. Dette er opp til fellesrådet å vurdere ved spørsmål om fornyelser av festeavtaler.

Et feste opphører når festetiden er ute. Fester skal da gis anledning til å fjerne gravminnet. Det som ikke er fjernet innen seks måneder etter festetidens utløp, tilfaller det gravplassen.

Hvor mye kan det koste?

Festeavgiftens størrelse fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. I følge KAs gravplassundersøkelse (2018) var gjennomsnittlig festeavgift på landsplan for kistegraver 180 kroner i året. Høyeste registrerte festeavgift var 630 kroner i året.