-
Tydeliggjøring av ansvar for gravplassmyndigheten – nytt rundskriv fra Bfd
Rundskriv Q‑05/2025 tydeliggjør ansvar og beskriver endringer i regelverket for gravplassforvaltningen.. Endringene omfatter dispensasjonsbehandling, beredskapskrav, eierskap til krematorier og digitalisering av gravferdsprosessen.
Gravplassloven § 39 er nå endret og det er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som nå skal behandle dispensasjonssøknader. Det er fortsatt mulig for innbyggere å søke om dispensasjon, men gravplassmyndigheten må gi en uttalelse som må følge søknaden.
I kommunen skal det til enhver tid være ledige graver tilsvarende minst 3 % av befolkningen. Rundskrivet understreker at gravreserven må være regulert, opparbeidet og inkludert i gravplassplanen.
Rundskrivet har også et avsnitt om gravminnesikring. Gravplassmyndigheten kan gi pålegg og, ved manglende etterlevelse, selv utbedre eller fjerne gravminnet.
I avsnittet «Hvem kan eie krematorium» skriver departementet at private, kommersielle aktører faller utenfor tillatelsesordningen i gravplassloven § 4 andre ledd. Avgjørelsen stadfester at gravplassloven bare åpner for at krematorier kan være eid av gravplassmyndigheter, kommuner og enheter eid av slike (som interkommunale selskaper).
Det er også et avsnitt om økonomi og viktigheten av å skille mellom kirkelig formål og gravplass og krematorium i bevilgningen fra kommunen og i regnskapet. Fordelingen mellom disse formålene er bindene for fellesrådets ressursbruk gjennom året. Skillet innebærer også at inntekter gravplassmyndigheten har fra festeavgift, kremasjonsavgift og salg av gravstell kun kan benyttes til gravplassformål (funksjon 043).
Rundskrivet tar også for seg utrulling av Digital gravferdsmelding i 2026.
Rundskrivet har også lenker til oppdaterte sider i Gravplassveilederen.no.
Alt i alt er dette et viktig rundskriv som gravplassmyndigheten må lese nøye.
-
Rapport Prosjekt sikring av gravminner og kartlegging av sikringsbehov 2025
Gravplasser i Norge har over 3 millioner gravminner, og gravplassene er åpne døgnet rundt for alle som ønsker å besøke dem. De kommer for å minnes de døde, tenne et lys for en de var glad i, eller rett og slett vandre i en vakker park. En norsk gravplass brukes av alle, både små og store og det er viktig at de opplever at det er et trygt sted å være. Dette gjelder også de ansatte som har sitt daglige arbeid der.
Det har vært ulykker på norske gravplasser, og en ulykke er en for mye. Men med tanke på hvor mange som er innom en eller annen gravplass i løpet av året, så skjer det svært få ulykker sammenliknet med andre offentlige områder.
Denne undersøkelsen ble sendt ut til alle landets gravplassmyndigheter, og målet har vært å forsøke å finne ut av hvordan det står til med sikkerheten på norske gravplasser. Det har vært til dels dramatiske oppslag både på nett og i aviser om dette temaet, og flere har tatt til orde for at gravplassforskriften må endres.
I denne undersøkelsen har vi gjennom innsamling av svar fra en undersøkelse og dybdeintervju med utvalgte gravplassmyndigheten forsøkt å finne ut av hvordan det står til på norske gravplasser.Dette er en kartlegging og vi vil jobbe videre med emnet, blant annet skal det lages en veileder som kan brukes av gravplassmyndighetene.
-
Veileder for gravplassmyndighetens salg av gravstell
I denne veilederen omtales fire punkter som er viktig å huske på for gravplassmyndigheter som tilbyr gravstell som betalt tjeneste:
- Skillet mellom rollen som tjenestetilbyder (selger) og offentlig gravplassmyndighet.
- Andre tilbydere må få de samme arbeidsbetingelsene som gravplassmyndighetene.
- Alle kostnader til gravstellet må regnes inn i prisen, slik at ikke offentlige midler brukes til å subsidiere tjenesten og dermed virke konkurransevridende.
- Virksomheten på gravplassen omfattes av offentleglova, og andre kan få innsyn i dokumenter som ikke er omfattet av taushetsplikt.
Helt siden den nye gravplassloven trådte i kraft i 1997 har det vært vanlig for det lokale fellesrådet (gravplassmyndigheten) å tilby stell av private graver mot betaling. I mange år var det ingen andre aktører på dette markedet, og de fleste stelte gravene sine selv.
Med årene har flere aktører kommet på banen. Et søk i «gravstell» i Brønnøysundregistrene gir 77 treff. Noen av disse virksomhetene er veldig lokale, mens andre er store og dekker mange fylker.
To roller: Gravplassmyndighet og tjenestetilbyder
Det er viktig for fellesrådet (og kommunen der de er gravplassmyndighet) å skjelne mellom sine roller som gravplassmyndighet og tjenestetilbyder. Gravplassmyndigheten vedtar lokale forskrifter, og disse kan med fordel inneholde bestemmelser med rammer og kriterier for godkjenning av private aktører som ønsker å drive næring på gravplassen.
Samtidig er fellesrådet (eller kommunen) en aktør som stadig oftere konkurrerer i et marked med private tilbydere. Dette maner til nøyaktighet og forsiktighet. Ifølge kap. 7.6 i NOU 2014:2 Lik og likskap er det helt klart at det ikke er anledning til å bruke offentlige midler for å dekke slike tjenester. Derfor er det viktig at alle fellesråd og kommuner har et reflektert forhold til dette.
Samme arbeidsbetingelsene som gravplassmyndighetene
I tillegg er det viktig at fellesrådet/kommunen legger til rette for konkurranse på like vilkår også ved å gi de private aktørene samme mulighet som seg selv til å gjennomføre det praktiske arbeidet. Hvis det for eksempel er vanlig at blomster kjøres ut med bil inne på gravplassen eller at det må jobbes utenfor vanlig arbeidstid, må det legges til rette for at private aktører også får denne muligheten.
Kirkelig fellesråd skal ikke bruke festeregisteret for å markedsføre sine gravstelltjenester, da formålet med dette registeret med personopplysninger er knyttet til fellesrådets rolle som offentlig gravplassmyndighet. Dette registeret inneholder også informasjon som er unntatt offentlighet. Firmaer som ønsker å drive næringsvirksomhet på gravplassen må få tilgang til gravregisteret for å kunne planlegge sine tjenester, under forutsetning av at det ikke inneholder informasjon om festere eller annen personsensitiv informasjon.
Mange gravplasser har digitale kart tilgjengelig på nettet som dekker dette behovet. Hvis det ikke finnes digitale kart, kan gravstelleverandører som ber om det forvente å få en fil med informasjon om hvem som er gravlagt hvor (gravregister).
Alle kostnadene må dekkes
Alle daglige ledere eller de som er ansvarlig for gravplassvirksomheten må ha gjort gode undersøkelser i sitt regnskap for å forsikre seg om at prisen for gravstell ikke subsidieres av offentlige midler, men at alle kostnader dekkes av den prisen som er satt. Det er ikke noe krav om stor fortjeneste, men regnestykket må minimum vise til at alle kostnader dekkes.
Jord, blomster og plantekasser er selvfølgelige kostnadselementer som må regnes inn i salgsprisen, men det er viktig at man også regner inn andel av personalkostnad for både praktisk og administrativt arbeid. Bruk av virksomhetens maskiner må også være en del av regnestykket.
Ikke tillatt å subsidiere gravstellet
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som er regional gravplassmyndighet for hele landet har uttalt seg om temaet på sin egen fagside – gravplassveilder.no:
«Gravplassmyndigheten kan ikke nekte tillatelse til næringsvirksomhet fordi en ønsker å være alene om å tilby gravstell, og gravplassmyndigheten kan heller ikke utilbørlig utnytte en eventuell dominerende stilling i markedet for gravstell. Gravplassmyndigheten kan heller ikke subsidiere sin eventuelle næringsvirksomhet med offentlige midler som skal gå til drift av gravplass. Gravplassmyndigheten må ikke gi seg selv særfordeler sammenlignet med andre som driver næringsvirksomhet på gravplass – alle må behandles likt.»
Når man selger gravstell så er det konkurranseloven som gjelder, og her må alle aktører behandles likt (konkurranseloven § 11). Dette er særlig viktig når fellesrådet/kommunen selv er en aktør.
Omfattes av offentleglova
Fellesrådet som gravplassmyndighet er omfattet av offentleglova, og man må regne med å få innsynsbegjæringer knyttet til dette. Ofte kan det være snakk om innsyn i avlagt regnskap. Det er viktig å være klar over at i slike saker er det den lokale Statsforvalter som er klageorgan.
Alle som driver kommersiell virksomhet, kan bli innklaget til konkurransetilsynet og i de mest spesielle tilfellene, ESA (EFTAs overvåkningsorgan). Dette gjelder også for offentlige myndigheter. Dette er sikkerhetsventiler for å sikre at noen ikke utnytter sin dominerende stilling.
Det er viktig at fellesrådet (kommunen) er seg bevisst sin dominerende stilling og sørger for at offentlige midler ikke brukes for å subsidiere gravstell, men det er ikke noe i veien for at man kan tilby tjenester mot betaling på egne gravplasser.
Ill. foto. Carsten Furuseth
-
Effektiv Nettside for Gravplassadministrasjon: gravplass.no
Ansvaret for gravplassforvaltningen ligger i de fleste kommuner til fellesrådet. Dette er en viktig del av fellesrådenes ansvar, og fellesrådene betjener gjennom dette alle innbyggerne i kommunen, uansett tros- eller livssyn.
Gravplassmyndigheten skal møte alle med «respekt for den avdødes tros- og livssyn» som det står i gravplasslovens faneparagraf (§ 3)
Dersom man skal besøke gravplassmyndigheten på nett, er nettsidenes innhold og form viktig. Der skal mennesker av forskjellige grunner finne informasjon og/eller opprette kontakt med gravplassmyndigheten. I tillegg til å inneholde god og riktig informasjon bør nettsidene også være livssynsnøytrale. Et skille mellom kirkelig fellesråd som gravplassmyndighet og kirken som trossamfunn må være tydelig, også på nett.
Områdegruppen for gravplassadministrasjon (en del av Samstyringsmodellen som bygger på et felles og forpliktende samarbeid mellom fellesråd, Kirkerådet og KA) har jobbet sammen med et konsulentfirma for å lage layout til en ny nettsidemal. Det er også utarbeidet et sett med informasjonstekster. Denne nettsidemalen skal være lik for alle som tar den i bruk. En del av denne malen og malens tekster ligger fast for alle. Du finner mer info på ressursbanken.no. Her finner du info om pris, opplæring og hvem du kan kontakte i KA.
Her er det generell informasjon som gjelder alle, for eksempel lovverk og rammer, offentlig informasjon mm. Videre kan gravplassadministrasjonen lokalt legge inn informasjon om sine gravplasser, egne bilder, lokale gravplassvedtekter, kontaktinformasjon, søk på gravlagt osv. Målet er at siden skal gi nødvendig og godt tilgjengelig informasjon for enhver mulig bruker av siden.
KA har er eier av domenet gravplass.no, og nettsiden er klar for å ta i bruk for alle fellesråd som ønsker å ta den i bruk. Bestilling skjer til Kirkepartner på dette skjemaet.
Eksempel på en forside til et fellesråd som har tatt gravplass.no i bruk.
-
Samfunnets behov for krematorier og kjølerom – ny rapport 2.9.2024
Kremasjonsprosenten stiger i Norge. Siden 2014 har antall kremasjoner økt med 38 %. Andelen kremasjoner er nå 49 % av alle dødsfall på landsplan. Framskrivninger av antall dødsfall i Norge fram mot 2050 viser at vi har for få krematorier. KA har på oppdrag fra Barne- og familie departementet skrevet en rapport om samfunnets behov for krematorier og kjølerom. Rapporten har sett på framskrivninger av antall dødsfall og og laget prognoser for kremasjonsandel. Sammen med Norconsult er det laget kalkyler for bygging av krematorier og kjølerom. Rapporten er skrevet av Bjarne Kjeldsen som bred erfaring fra fagfeltet kremasjoner. I rapporten har vi også fått hjelp fra Norconsult til å lage kostnadskalkyler for krematorier og kjølerom.
Direktør Randi M. Letmolie sier i forordet i rapporten at «vårt mål er at man i det videre arbeidet finner gode grep for å tilrettelegge for framtiden og den forventede økningen i dødsfall. Videre også at kremasjons- og kjøleromskapasiteten blir hensyntatt i arbeidet med beredskap både lokalt, regionalt og sentralt, slik at man settes i stand til å kunne møte og håndtere uønskede og uforutsette hendelser.
-
Nytt veiledningsnotat fra Statsforvalteren om etablering av navnet minnelund
De siste årene er det etablert svært mange minnelunder, både i byene og ute i distriktene. Både alder og omfang gjør nå at det har kommet frem nye erfaringer og problemstillinger.
Derfor har faggruppe gravplass hos Statsforvalteren laget et nytt veiledningsnotat som er nyttig for alle som skal etablere navnet minnelund. Slike etableringer er definert som vesentlige endringer på gravplassen og må godkjennes av Statsforvalteren (i Vestfold og Telemark).
Notatet omtaler også unavnet minnelund.
Navnet minnelund Sem gravplass. Foto: Carsten Furuseth
-
Gravplassundersøkelsen 2023
KAs gravplassundersøkelser samler oppdatert informasjon om gravplassfeltet. Undersøkelsen i 2023 ble besvart av 246 gravplassforvaltninger.
En viktig korrigering om kremasjonsavgift for de som ikke bor i kommunen
I pkt. 8.5 finner vi tabell 89 som viser kremasjonsavgift pr. krematorium (side 109). Denne tabellen sier ikke noe om hva slags avgift innbyggere i omkringliggende kommuner må betale. Hver kommune skal/ kan etter Gravplassloven § 21, andre ledd fastsette avgift for kremasjon. Denne avgiften fastsettes kun for egne innbyggere. Kolonnen «Avgift for de som ikke bor i kommunen» kan ikke brukes som informasjon om hva kremasjonsavgiften er for de som ikke bor i den kommunen krematoriet befinner seg i. Det samme gjelder for den prisen Vestfold krematorium har oppgitt.
Temaer i undersøkelsen er personalressurser ved gravplassene og krematoriene, og konsekvenser av endringer i gravplassloven knyttet til innvielse av ny gravplass, særskilt tilrettelagte graver for å imøtekomme religiøse- og livssynsmessige minoriteter og økt brukermedvirkning. Undersøkelsen adresserer også kostnadsutviklingen på feltet, som festeavgift, kremasjonsavgift, kostnader ved utenbygds gravlegging og opparbeiding av nye gravplasser.
Har du spørsmål? Send en e-post til Carsten Furuseth.
-
Ordna eiendom – ny gravplassdatabase med FDV
KAs Kirkebygg- og gravplassdatabase erstattes av et nytt eiendomssystem, hvor gravplassene inngår. For kirkelige fellesråd som har gravplassmyndighet vil gravplassene opptre sammen med resten av eiendomsmassen som en helhet, men for kommunale gravplassmyndigheter vil gravplassene fremstå separat.
I gravplassdatabasen i Ordna eiendom vedlikeholdes overordnet informasjon om gravplassene, f.eks. hvilke typer gravformer som finnes på hver enkelt gravplass. Dette vil kunne gi grunnlag for offentlig statistikk, og datatjenester inn mot offentlige tjenester som Digital gravferdsmelding.
Det er mulighet for å benytte systemet til å digitalisere arbeidsprosesser, f.eks. med å fordele arbeidsoppgaver til personer eller team, som kan kvittere ut utførte oppgaver. Anlegg, som vannposter etc, vil kunne ligge inne som enheter man kan knytte oppgaver til. Man vil kunne utarbeide en lokal driftsstrategi for gravplassene og bruke systemet for å understøtte denne.
Det er et mål at systemet også skal kunne brukes til å f.eks. dokumentere verneverdige gravminner, som grunnlag for verneplaner.
For å komme igang med FDV på gravplassen, les mer ved å følge lenken under.
-
Gravplassveilederen – fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er regional gravplassmyndighet for hele landet. De veileder og godkjenner lokale gravplassvedtekter. De skal godkjenne alle vesentlige endringer på alle norske gravplasser, og de gir råd i forbindelse med lov og forskrift på feltet. Mange av disse rådene og tolkningene finner dere i gravplassveilederen som er et nyttig verktøy for den lokale gravplassmyndigheten.
Hva er vesentlige endringer på gravplass?
Statsforvalteren har nylig oppdatert sitt veiledningsnotat om navnet minnelund. Her finnes råd og informasjon om utforming av minnelunder og minnesmerker. Notatet er et nyttig verktøy for alle som planlegger minnelunder. Veiledningsnotatet inneholder også informasjon om hva som bør være med i en søknad om godkjenning.
Det kan være vanskelig å ta stilling til om et tiltak er en «vesentlig endring» etter gravplassloven. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har derfor utarbeidet noen temadokumenter som kan legges til grunn for vurderingen. Vesentlige endringer på gravplass skal ha tilslutning fra kommunen og godkjennes av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (regional gravplassmyndighet for hele landet).
Alle temadokumentene finner du HER.
-
Omtale av gravplassforvaltningen og fellesrådet som gravplassmyndighet
Det er viktig å synliggjøre at fellesrådet opptrer som gravplassmyndighet på vegne av alle innbyggere og ikke som trossamfunn.
Gravplassloven gir lokal gravplassmyndighet (kirkelig fellesråd eller kommunen) ansvar som gravplassmyndighet for alle som gravlegges i kommunen, uavhengig av tros- og livssynstilhørighet. Denne offentlige oppgaven stiller særlige krav til at gravplassmyndighet sikrer et likeverdig og godt tilbud til alle innbyggerne i kommunen.
Det offentlige tjenestetilbudet som fellesrådet yter er klart lovregulert, og fellesrådet har et særlig ansvar for at det er god og offentlig tilgjengelig informasjon om tilbud, ordninger og lover på området. Virksomhetens hjemmesider er blitt en av de viktigste arenaene for informasjon, brukerkontakt og samfunnskontakt.
Informasjon og veiledningsansvar
Ifølge forvaltningslovens §11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sine interesser på best mulig måte. For å ivareta denne veiledningsplikten må fellesrådet være seg bevisst på hvilken informasjon som er nødvendig og hvordan informasjonen kommuniseres ut. Vi vil her se spesielt på informasjon om det offentlige gravplasstilbudet på fellesrådenes hjemmesider, da slik nettinformasjon er blitt en av de viktigste kanalene for offentlig informasjon.Primærmålgruppen for fellesrådets informasjon er kommunens innbyggere. Videre er hjemmesiden en viktig informasjonskilde for bl.a. firmaer, tros- og livssynssamfunn og offentlige virksomheter som vil kunne ha behov for informasjon om gravferd, kremasjon og gravplass.
Vi har følgende råd og innspill for fellesrådenes omtale av gravferd, kremasjon og gravplass på hjemmesidene til kirkelig fellesråd:
1. Synliggjøre rollen som lokalgravplassmyndighet som en selvstendig forvaltningsoppgave
Fellesrådets offentlige gravplassansvar skiller seg ut fra den kirkelige virksomheten for øvrig: Området har en egen lovgivning (gravplassloven mv) med en egen fanebestemmelse: Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.Det kirkelige fellesrådet har derfor to roller: Både et kirkelig organ som driver sin virksomhet i medhold av trossamfunnsloven i trossamfunnet Den norske kirke og et organ som driver den offentlige gravplassforvaltning for alle innbyggerne. Dette bør også bli tydelig på kirkens nettsider.
KA anbefaler at omtalen av gravplassforvaltningen og tjenestene på denne sektoren er samlet og gis en selvstendig plassering i forhold til den kirkelige virksomheten for øvrig på hjemmesidene. Omtalen av dette området på den lokale kirkes hjemmesider vil være en måte å vise at en skjelner mellom fellesrådets to roller. Under fanen Gravferd på kirken.no er dette skillet gjort ved at det under overskriften «Informasjon om gravlegging, kremasjon, gravplasser og gravminner» gis en egen omtale av det allmenne gravferdstilbudet som omfatter alle innbyggere. De tekstene som er brukt her kan brukes og videreutvikles av alle fellesråd i utvikling av egne hjemmesider.
Fellesrådets ansvar som lokal gravplassmyndighet i medhold av gravplassloven omfatter ikke gravferdsseremonier. Kirkelig gravferdsseremoni i en kirke er en del av tilbudet som er knyttet til trossamfunnet Den norske kirke, og her opptrer kirkelig fellesråd som et kirkelig organ for sine medlemmer. Det kirkelige tilbudet i tilknytning til et dødsfall bør derfor omtales i tilknytning til omtale av den kirkelige virksomhet for øvrig. På kirken.no er dette lagt under overskriften «Gravferd i kirken» der det gis en beskrivelse av det kirkelige tilbud som gis medlemmer i Den norske kirke og andre som eventuelt vil ha en kirkelig gravferdsseremoni.
Det vil likevel være naturlig at det på området for gravplassforvaltning også gis en kort omtale om tilbudet om kirkelig gravferdsseremoni kirken, men da sammen med tilsvarende informasjon om de mest brukte seremoniene som tilbys av andre tros- og livssynssamfunn. Her kan det gjerne legges lenker til de ulike tros- og livssynssamfunnenes hjemmesider om gravferdsseremonier. For informasjon om Den norske kirkes tilbud kan det f.eks. lenkes til omtalen på Den norske kirkes hjemmesider supplert med lokal kontaktinformasjon.
2. Omtale av lokalt gravplassforvaltning på kommunens hjemmesider
Selv om fellesrådet har et totalansvar for både forvaltning og drift av gravplassene, så anbefaler vi at kommunens hjemmesider gir informasjon om det offentlige gravplasstilbudet i kommunen. Her bør det informeres om fellesrådets rolle og ansvar for gravplassforvaltningen for alle innbyggere, med mulighet til å lenke videre til fellesrådets informasjon om det offentlige gravplasstilbudet som gis i kommunen.Under kommunenes informasjon om gravplassforvaltning kan det også gis en omtale av festeavgift, kremasjonsavgift og priser for bruk av gravkapell da dette er avgifter som fastsettes av kommunen. Her kan det også informeres om kommunens rolle i forhold til gravplasslovens (gfl) § 9, Hvem sørger for gravferden.
Gpl § 9 nevner tre forhold hvor kommunen vil kunne ha en rolle knyttet til gravferd:
- Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen.
- Den som sørger for gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.
- Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted.
Kommunens rolle som ansvarlig for å finansiere drift og vedlikehold av gravplassene kan omtales. Dersom fellesrådet har en tjenesteavtale med kommunen om drift av gravplassene, kan kommunens hjemmesider også gi relevant informasjon om drift, inklusive kontaktinformasjon.
3. Informasjon om det offentlige gravplasstilbudet, fellesrådets tjenester som gravplassmyndighet
Fellesrådene bør på deres hjemmesider informere både om de generelle reglene og ordningene som finnes på gravplassområdet, og om de lokale ordninger og rammer som finnes i egen kommune. Eksempler på temaer som bør omtales på fellesrådets hjemmesider er:- Det offentlige tilbudet om gratis gravlegging på gravplassen og fri grav (§ 6 i gpl).
- Fellesrådets rolle som lokal gravplassmyndighet og ansvarlig for drift og vedlikehold av gravplassene.
- Kontaktinformasjon og åpningstider for gravplassmyndigheten.
- Mulighet for gravlegging utenfor kommunen.
- Omtale av alternativene kistegravlegging, urnegravlegging (§ 10 i gpl) og askespredning (§ 20 i gpl). Omtale av gravminner, eventuelt tilbud om anonym grav, navnet minnelund mv.
- Informasjon om kremasjon, kremasjonsavgift, urnenedsettelse mv.
- Informasjon om lokale rutiner og ordninger, frister, klageadgang mv.
- Hvem som sørger for gravferden (§ 9 i gpl), feste av grav, og festers rettigheter og plikter (§§ 14-19 i gpl), fredningstid for grav (§8 i gpl)
- Frister for gravlegging (§ 12 i gfl).
- Omtale av ulike gravplassrealterte avgifter og betaling for tjenester i kommunen.
- Tilbud om tilrettelagte graver og eventuelle andre tilbud for ulike gravskikker.
- Gravplassvedtektene (Forskrift om gravplassvedtekter i kommunen) .
- Lenke til gravplassloven og forskrift til gravplassloven.
- Aktuelt. Nyheter og informasjon om f.eks endringer på gravplassene.
- NAV sin støtteordning i forbindelse med gravferd
4. Omtale av gravplassene i kommunen og kontaktinformasjon for spørsmål om gravlegging og de ulike gravplassene
Hjemmesiden bør omtale de ulike gravplassene som finnes i kommunen, inkl. kart og/eller veibeskrivelse. Hvis det er begrensninger, spesielle kulturminner eller andre lokale forhold knyttet til den enkelte gravplass så bør dette også omtales. Det kan her også gis omtale av gravkapeller og andre egnede lokaler for gravferdsseremonier.5. Skjemaer
Eksempler på skjemaer som kan omtales (med tilhørende lenker):- Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon
- Søknad om godkjenning av gravminne
- Eventuelle lokale skjemaer, f.eks. overføring av feste og oppsigelse av festeavtale.
6. Informasjon om kommende gravferdsseremonier i kommunen
Mange fellesråd gir god informasjon om kommende gravferdsseremonier som vil foregå i kirker eller i andre seremonilokaler. Hvis fellesrådet kun har informasjon om seremonier som skjer i regi av Den norske kirke, så bør denne informasjonen gis på den delen som hjemmesiden som omtaler Den norske kirkes tilbud for øvrig.
7. Omtale av eventuelle andre tilbud fra fellesrådets side, f.eks. gravstell
Hvis det er flere aktører som tilbyr gravstell i kommunen så bør dette omtales.KA vil arbeide mer med å utvikling av ressursmateriell, maler mv for omtale av gravferd, kremasjon og gravplass på fellesrådenes hjemmesider. Vi vil også bidra til å videreutvikle omtalen av gravferd på kirken.no. Vi setter derfor pris på alle innspill og forslag på dette området.
-
Kremasjonsstatistikk 2024 – utvikling i kremasjon fra 2022 til 2024
Den offisielle kremasjonsstatistikken for 2024 forteller oss at kremasjonsprosenten i 2024 var på 51,4 %. I 2023 var kremasjonsprosenten 50 %. I 2022 var kremasjonsprosenten på 47,9 %. Med andre ord så stiger kremasjonsprosenten for hvert år som går. Den offisielle hjemmesiden for kremasjonsstatistikk er Kremasjonsstatistikk | Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
KA har sett litt nærmere på tallene og fordelt disse på kommunestørrelser og fylker. Vi har i tabellene sammenliknet årene 2022, 2023 og 2024. Det er økning i alle kommestørrelser fra 2022 til 2024. Fortsatt er kremasjonsprosenten lavest i de minste kommunene. Men en økning fra 15% i 2023 til 22% i 2024 forteller oss at noe er i ferd med å skje også her. I Gravplassundersøkelsen 2023 ser vi en stor økning på antall navnet Minnelunder for denne gruppen av kommuner (under 2500 innbyggere). I 2018 var det bare 9 % av kommunene i denne størrelsen som hadde Navnet minnelund, og i 2023 hadde 21 % dette. Dette kan være en av forklaringene til at det prosentmessig er så stor økning i denne kommunegruppen.
I kommunestørrelsen fra 20 000 innbyggere og oppover er det et flertall som velger kremasjon. Gravplassmyndigheter over hele landet har etablert stadig flere navnet minnelunder som kan være en forklaring på at kremasjonsprosenten øker hvert år.
Ser vi på utviklingen i fylkene så er det store forskjeller. Oslo topper kremasjonsstatistikken med 80 %, og Finnmark har en kremasjonsprosent på 20. Men samtidig ser vi av statistikken at Finnmark har hatt den største prosentmessige veksten fra 2023 til 2024. Den steg fra 13% til 20%.
Alle fylker har opplevd økning i kremasjonsprosenten, med unntak av Møre og Romsdal der prosenten er lik som i 2023.
Kremasjonsstatistikk fordelt på fylker 2022-2024
-
Merverdiavgift på gravplassen – hva er reglene?
Hovedorganisasjonen KA får en del spørsmål om reglene rundt merverdiavgift på produkter og tjenester i gravplassforvaltningen. Derfor har vi laget en artikkel med noen overordnede vurderinger som forhåpentligvis letter arbeidet med utforming av lokalt gebyrreglement.
Les artikkelen på KAs hjemmeside
Basert på artikkelen har vi laget dette sammendrag når det gjelder avgifter for minnelunder og urnevegger.
Avgiften vil bestå av flere deler som både har og ikke har merverdiavgift.
For gravlegging av kommunens innbyggere er det frigrav i 20 år. For gravlegginger av personer uten bopel i kommunen er det anledning til å kreve avgift som ved feste av grav. Denne festeavgiften er uten mva.
Navnet minnelund – kan inneholde følgende produkter:
– Festeavgift (uten mva)
– Inskripsjon (med mva)
– Navneplate inngravert med tekst (med mva)
– Betaling for felles stelltjenester minnelund (med mva)
– Andel minnesmerker (med mva)
Anonym minnelund – kan inneholde følgende produkter
– Betaling for felles stelltjenester minnelund (med mva)
– Andel minnesmerker (med mva)
Anonym minnelund har ingen festere og derfor ikke personlige navneplater,
Urnevegg – kan inneholde følgende produkter
– Festeavgift (uten mva)
– Inskripsjon (med mva)
– Navneplate inngravert med tekst (med mva)
– Betaling for felles stelltjenester urnevegg (med mva)
– Andel minnesmerker (med mva)
-
Gravplassdatabasen – en viktig kilde til oversikt og statistikk
Den nasjonale gravplassdatabasen vil bli en kilde til statistikk f.eks. på hvilke gravformer som finnes på hvilken gravplass. For å få full oversikt, trengs en registreringsinnsats fra de lokale gravplassmyndighetene.
Gravplassdatabasen har vært en del av Kirkebyggdatabasen, men flyttes over i det nye eiendomssystemet Ordna Eiendom.
De viktigste punktene å fylle ut på gravplasskortet er juridisk status (altså om gravplassen er en offentlig gravplass) og hvilke gravformer som tilbys.
Gravformene som man kan merke av er:
- Kistegravfelt
- Urnegravfelt (egne felt for urnegraver)
- Tilrettelagte graver/ gravfelt
- Urnevegg
- Navnet minnelund urner
- Navnet minnelund kister
- Anonym minnelund urner
- Anonym minnelund kister
- Unavnet minnelund*
- Andre
* Unavnet minnelund er en minnelund for urner og/eller kister der familien kan være til stede ved nedsetting av urnen eller kisten. Unavnet minnelund har felles minnesmerke, og det er ikke mulig å sette opp en navneplate på minnesmerke.
Kirkebyggdatabasen er nå låst for redigering, og endringene gjøres i Ordna Eiendom, som rulles ut fra juni 2024. En del gravplassmyndigheter som har mange gravplasser har også fått tilsendt excel-skjemaer hvor man kan rapportere alle dataene. Disse blir da importert inn i ny gravplassdatabase.
Gravplassdataene vil kunne benyttes til flere formål:
- statistikk som leveres til Statsforvalteren og Barne- og familiedepartementet
- digital gravferdsmelding – ved at bruker (borger) vil kunne se hvilke gravformer som er tilgjengelig på de ulike gravplassene
- kart og it-løsninger på gravplassområdet (f.eks. lokale gravplass-sider)
Har du spørsmål eller behov for tilgang, ta kontakt med ka@ka.no.
-
Abonner
Abbonert
Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
Gravplassinformasjon fra Hovedorganisasjonen KA 